Annet materiale
Her har vi samlet lenker til omtale av prosjektet, prosjektmateriale og en oversikt over kildene som er brukt i prosjektet.
Omtale av prosjektet
- Artikkel fra Kunnskapstrening IT om nytt prosjektsamarbeid
- Artikkel i Harstad Tidende (kun for abonnenter)
- Artikkel i Nordlys (kun for abonnenter)
- Intervju på NRK Radio Sørlandet
- Podcast fra Kongsberg bibliotek
- Artikkel i Laagendalsposten (nettversjon av saken er tilgjengelig for abonnenter her)
- Artikkel fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO om prosjektsamarbeid
Prosjektmateriale
Kilder brukt i prosjektet
Klær
- Utslipp fra moteindustrien: McKinsey & Company og Global Fashion Agenda og Quantis
- Produksjon av t-skjorter
- Plagg som sjeldent eller aldri blir brukt
- Hvor mange klær voksne eier i gjennomsnitt og sammensetningen av disse, hvor mange klær barn og unge trenger, hvor vanlig det er å kjøpe brukt, og hvor ofte det er vanlig å kjøpe nye klær: Statistikk utarbeidet av Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjennom forskningsprosjektet CHANGE
- Vann som trengs for å lage en t-skjorte
- Mikroplast fra syntetiske klær
- Hvor mye tekstilavfall som kunne vært gjenbrukt
- Dongeri og vann
- Skinn og forurensning
- Silke og utslipp
- Bomull og forurensning
- Vi bør ikke kaste klær i søpla
- Hva man bør gjøre med ødelagte klær
- Klær som isolasjon
- Fiber-til-fiber-resirkulering
- Landene som tjener mest på kleseksport: Fashinza og World Population Review
- De vanligste materialene brukt i klær: Common Objective og NRK
- Landene som produserer mest bomull
- Utslipp fra ulike stadier av klærs livsløp
- Land som eksporterer klær til Norge
- Hvor mye penger nordmenn bruker på klær og sko
- Nordmenn kjøper 50% mer klær og sko enn gjennomsnittet i EU
- Utslipp fra klesforbruk i Norge
- Hva som skjer med klærne våre når vi ikke bruker dem lenger
- Å reparere klærne våre er mer bærekraftig enn å gi dem til gjenbruk
- Å tørke klær ute er mer miljøvennlig enn å bruke tørketrommel
- Ulike lands andel av global kleseksport
- Penger brukt på klær og sko globalt
- Hvor mange klær vi eier i gjennomsnitt på verdensbasis
- Utslipp fra klesforbruk per EU-borger i gjennomsnitt
- Hva som skjer med tekstiler som kastes i søpla i USA
- Krav til kildesortering av tekstilavfall
- Andel av forskjellige tekstilfibre, andel økologisk, resirkulert og lignende
- Hvordan plagg av forskjellige fibre blir brukt
- Blandingsmaterialer
Mobiltelefoner
- Antall telefoner solgt i verden
- Antall kjemiske elementer i en telefon
- Materialer og hvor de kommer fra: Fairphone, MakeTechEasier, CuriosityGuide, The Restart Project, U.S. EPA, OEC, NTNU og en rekke andre kilder for spesifikke grunnstoffer
- Gullproduksjon
- Hvor langt en telefon reiser
- Antall telefoner som kastes
- Gjennomsnittlig levetid for telefoner og utslipp per år
- Global produksjon av e-avfall
- Produksjon av e-avfall per innbygger i ulike land og hvor mye som gjenbrukes eller resirkuleres: OECD Going Digital Toolkit og National E-waste Monitor Norway
- Land som produserer mest e-avfall per innbygger
- Land som mottar mye e-avfall: ScienceDaily og University of Toronto
- Ubrukte telefoner i Norge
- Materialer fra telefoner som kan gjenvinnes
- Fordeler ved gjenvinning av telefoner: Norsirk og Business Insider
- Hva slags elektronikk som er mest bærekraftig
- Holdninger til å kjøpe brukte telefoner
- Landene som tjener mest på mobilproduksjon
- Antall telefoner solgt i Norge og hvor lenge vi bruker telefonene våre
- Selskaper som selger brukte mobiler
- Sjeldne grunnstoffer som brukes i smarttelefoner
- Hvor ofte man bytter telefon på verdensbasis
- Andelen telefoner som blir kjøpt nye i Skandinavia
- Hvor mange som kjøper brukte telefoner i Storbritannia
- Hvor mye som er igjen av forskjellige grunnstoffer
- Hvor mye stein som må fjernes for å utvinne grunnstoffer
- Grunnstoffer i smarttelefoner
- Grunnstoffer i fornybar energi
- Produksjon av e-avfall i ulike land: Global E-Waste Monitor og National E-Waste Monitor Norway
- Forbruk av elektronikk i Norge
Forbrukerrettigheter
- Hva er en rettighet?
- Alle barn har rett til å gå på skole
- Regler for energimerking av produkter
- Miljøinformasjonsloven
- Åpenhetsloven
- Markedsføringsloven
- Forbrukerkjøpsloven
- Angrerettloven
- Miljømerker
- Type 1 miljømerker: Svanemerket om eget merke og EU Ecolabel
- Forbrukerrådets miljøveileder
- Hvorfor klage på produkter?
- Regler om helse- og miljøfarlige stoffer i produkter: Miljødirektoratet om farlige metaller i smykker og helse- og miljøskadelige stoffer
- Vi kan ikke være like sikre på at produkter kjøpt utenfor Europa ikke inneholder farlige stoffer
- Eksempler på utslipp fra elektronikk
- Eksempler på utslipp fra hodetelefoner
- Eksempler på andel resirkulerte materialer i telefoner: Apple og Fairphone
- Eksempler på andel resirkulerte materialer i laptoper
- Eksempler på andel resirkulerte materialer i nettbrett
- Eksempler på batterilevetid for telefoner, laptoper og nettbrett
- Eksempler på batterilevetid for hodetelefoner: UFine og GREPOW
- Eksempler på utslipp fra klær
- Filter for «bærekraftig» i nettbutikker
- Forbrukertilsynets veiledning om bærekraftpåstander i markedsføring
- ICPENs åpne brev til klesbransjen om bærekraftpåstander i markedsføring
- «Fri for»-reklame
- Ulovlige stoffer i kosmetikk
- Påstander om netto null utslipp: rettsak i Sverige, Forbrukertilsynet og de nordiske forbrukermyndighetene
- Forbrukertilsynets temaside om bærekraft
- Om Svanemerket
- Produktkvaliteter og EUs økodesignforordning
- Regler og grunnlag for å klage under Forbrukerkjøpsloven: Forbrukerrådets infoside om Forbrukerkjøpsloven og klageguide
- Regler og grunnlag for å angre et kjøp under Angrerettloven
- Reklameskolen/Forbrukertilsynet
Generelt
Andre temaer (ikke lenger del av utstillingen)
- Oppdrettslaks og soya
- Avskoging og matproduksjon
- Konsekvenser av avskoging
- Regnskog tapt i Brasil
- Grunner til avskoging
- Soya brukt i dyrefôr
- Soya i andre matvarer
- Klimagassavtrykk og arealbehov for insekter og soya
- Soya brukt i Norge
- Matvarers CO2-avtrykk: ResearchGate, ScienceDirect og Cicero
- Norske matvaner
- Klimagassutslipp og bilkjøring
- Klimagassutslipp og fly
- Nedbygging av natur i Norge
- Antall truede arter i Norge
- Arealendringer er den største trusselen mot artsmangfold: Sabima, WWF og Artsdatabanken
- Arealendringer som påvirker flest truede arter negativt
- Status for ulike arter i Norge