Bruk retten du har til informasjon

Første økt (ca. 2 timer)

Denne økta gjennomføres på starten av prosjektet.

1. I par: Be elevene diskutere følgende spørsmål og skrive ned det de kommer fram til underveis. Her går det også an å bygge videre på aktiviteten Hvilken lov gjelder? og det elevene lærte om ulike rettigheter og lovverk der.
   • Utstillingen Hva nå? Endringslaben handlet om flere rettigheter vi har som forbrukere, både når vi vurderer å kjøpe noe og etter at vi har kjøpt det. Kan dere komme på minst én av rettighetene det handlet om?
   • Noen av rettighetene i utstillingen dreide seg om rett til informasjon. Hva slags informasjon har vi rett på? Hvordan kan vi gå fram for å få informasjonen?
   • Utstillingen handlet om flere forskjellige lover. To av dem er Miljøinformasjonsloven og Åpenhetsloven. Utfra navnene på lovene og det dere husker fra utstillingen, hva tror dere de handler om?
2. I plenum: Hør hva elevene snakket om. Snakk deretter om retten til informasjon med elevene i fellesskap. Punktene under kan brukes som utgangspunkt.
   • Ifølge Miljøinformasjonsloven har vi rett til informasjon om hvordan selskaper påvirker miljøet. Dette kan være mange typer informasjon, for eksempel hvor mye klimagasser som slippes ut, hva selskaper gjør med varer de ikke får solgt, eller om produkter inneholder materialer som kan være skadelige for miljøet og helsa vår.
   • Ifølge Åpenhetsloven har vi rett til informasjon om hvordan selskaper jobber for å sikre respekt for menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold. Dette kan være mange typer informasjon, for eksempel om arbeiderne som jobber på fabrikkene som selskapet bruker er trygge på arbeidsplassen og får en rettferdig lønn, eller om lokalsamfunnene der fabrikkene ligger kan bli negativt påvirket av driften.
   • Disse lovene gjør at vi har rett til å kontakte selskaper og be om å få informasjon, hvis vi ikke kan finne denne informasjonen i offentlig tilgjengelige kilder (for eksempel på selskapenes nettsider). Hvis et selskap blir bedt om å gi ut informasjon er de nødt til å gjøre det, eller forklare hvorfor de ikke kan. Hvis vi kontakter et selskap og ikke får noe svar, eller hvis svaret vi får ikke svarer ordentlig på spørsmålene, så kan vi klage inn selskapet til myndighetene.
3. I grupper: Hver gruppe velger ut et selskap og en type bærekraftinformasjon de vil finne ut av. Gruppene skal først forsøke å finne informasjonen på selskapets nettsider eller andre offentlig tilgjengelige kilder.
4. I plenum: Hver gruppe presenterer selskapet og informasjonen de har valgt og forteller hva de fant ut gjennom offentlige kilder. Var det mange av gruppene som ikke fant informasjonen de lette etter? Hva kjennetegner informasjonen som er gjort tilgjengelig, og hva kjennetegner informasjonen som ikke er det?
5. I grupper: Dersom gruppene ikke har funnet informasjonen de leter etter sender de et informasjonskrav til selskapet. Hvis noen grupper fant det de lette etter i offentlig tilgjengelige kilder kan de enten slå seg sammen med en annen gruppe eller endre selskapet eller informasjonstypen de har valgt å undersøke. Som del av informasjonskravet må elevene ta stilling til om de bør referere til Miljøinformasjonsloven eller Åpenhetsloven for å underbygge kravet.

I arbeidet med informasjonskravet kan elevene se nærmere på tips og eksempler, som Forbrukertilsynets veiledning for hvordan man kan sende informasjonskrav under Åpenhetsloven og dette kravet rettet mot Zalando under Miljøinformasjonsloven.

Noen tips elevene bør huske på når de skriver informasjonskravet:

Kravet må rette seg mot et selskap som er pålagt å følge Åpenhetsloven og/eller Miljøinformasjonsloven.

Kravet bør være så spesifikt som mulig med tanke på hva slags informasjon som etterspørres.

Kravet må ikke dreie seg om personlig informasjon eller forretningshemmeligheter.

Andre økt (ca. 2 timer)

Denne økta gjennomføres når det har gått ca. en måned siden elevene sendte informasjonskravene. Dette er så lang tid selskaper har på å svare på denne typen krav.

1. I plenum: Hver gruppe forteller om hvordan det går med prosjektet. Har de fått svar på informasjonskravet? Hvis ja, har selskapet svart ordentlig på spørsmålene?
2. I grupper: Gruppene som har fått svar, men er misfornøyde med svarene fortsetter dialogen med selskapet ved å forklare hva de mener mangler i svaret de har fått. Gruppene som ikke har fått svar kan klage inn selskapet til Forbrukertilsynet (hvis kravet er sendt under Åpenhetsloven – krever innlogging med BankID) eller Klagenemnda for miljøinformasjon (hvis kravet er sendt under Miljøinformasjonsloven). Som del av dette arbeidet kan gruppene også se nærmere på Forbrukertilsynets veiledning om hva man kan forvente i selskapers svar og hva man kan gjøre hvis krav under Åpenhetsloven avslås av selskapet, samt Klagenemnda for miljøinformasjon sin instruks om hvordan man kan klage til dem under Miljøinformasjonsloven.

Siste økt (ca. 2 timer)

Denne økta gjennomføres på slutten av prosjektet. Tidspunkt for gjennomføring avgjøres av lærer, avhengig av saksbehandlingstid for eventuelle klager og lignende.

1. I plenum: Hver gruppe forteller om hvordan det har gått med prosjektet. Fikk de et tilfredsstillende svar fra selskapet til slutt? Dersom de klaget inn selskapet, hvordan har det gått?
2. I grupper: Her kan det være en fordel å lage grupper med en annen elevsammensetning enn de opprinnelige, slik at elevene får høre andre gruppers erfaringer. Be gruppene diskutere følgende spørsmål og skrive ned nøkkelpunktene underveis.
   • Hvordan opplevde dere prosessen? Var det vanskelig å få tak i informasjonen dere ønsket? Hvorfor/hvorfor ikke?
   • Kan dere se for dere å gjøre noe lignende igjen? Vil dere anbefale andre å be om informasjon på denne måten? Har dere noen tips til andre som kan tenke seg å gjøre noe lignende?
   • Har dere noen ideer til hvordan prosessen med å be om informasjon kan bli lettere?
   • Nå når dere har fått erfaring med å benytte dere av informasjonsrettigheter dere har, tror dere at denne typen rettigheter kan bidra til en mer bærekraftig utvikling? Hvorfor/hvorfor ikke?
   • Har dere noen forslag til andre rettigheter som kan bidra til en mer bærekraftig utvikling?
3. I plenum: Hør hva gruppene snakket om. Er det noen punkter som går igjen blant flere?

Her er det også mulig med en ytterligere evaluering av prosjektene, for eksempel ved at elevene lager en skriftlig rapport der de beskriver og reflekterer rundt prosessen.